Slik skal Ope vokse med et negativt miljøavtrykk

Teamet bak Ope er sentrale i etableringen av den nye plastleverandøren Ogoori, som skal tilby eierløs havplast til produkter gjennom en leiemodell Foto: Marius Vervik

Møbelprodusentene Ope og Vestre og et fellesskap av strandryddere, industri og kunder sparker i gang Norges mest ambisiøse samarbeid om å rydde opp, etter et halvt århundre med plastforsøpling i havet.

Den store oppryddingen

Ope og Vestre har, sammen med miljøaktivisten Rune Gaasø, stiftet selskapet Ogoori, som skal tilby plastråvare av 100% eierløs havplast, med sporbarhet og opphavsgaranti.  En stor andel av plasten er samlet inn av frivillige fra hele verden gjennom Foreningen In The Same Boat sine ryddetokt langs Norges kyst. Opphavet og sporingen sikres gjennom blokkjedeteknologi fra teknologipartneren Empower. Målet er å gjenvinne 500-1000 tonn havplast alt i 2020.

Selskapsnavnet henter inspirasjon fra kaptein Oguri Jūkichi som kom tilbake til Japan som en helt, etter å ha vært tapt til havs lenger enn noen annen i historien. Akkurat som han kom tilbake til Japan som en helt, bør den ryddeplasten som har vært regnet som verdiløs, verdsettes for at den kommer tilbake fra naturen. Gjennom Ogoori skal plasten som har vært tapt finne ny verdi, gjennom teknologi, historiefortelling og sirkulær økonomi.

Regenerativ verdikjede

-I to århundrer har den økonomiske veksten i verden blitt drevet frem gjennom forbruk av ikke-fornybare ressurser, der 90% ender opp som avfall etter kort tid. Dette er så lite bærekraftig, at et «bærekraftig» næringsliv på langt nær er nok til å rette opp skaden som har skjedd, sier Lars Urheim, initiativtaker til Ogoori og daglig leder i Ope AS.

-Bærekraftig betyr jo «i balanse», men vi finner ikke balanse i en verden der 60% av ville dyr er borte, klimagassene forblir i atmosfæren, og den siste rest av urørt natur spises opp av industrialisering og utbygging. Bærekraft er ikke nok lenger, vi må grave dypere etter løsninger.

Ope og Vestre kjemper begge om å ligge lengst fremme i kappløpet om å være best på bærekraft, og det er naturlig å samarbeide for å nå målet. Med Ogoori tar vi et skritt videre, og etablerer det som kanskje er verdens første bedrift som skal levere «Material as a Service», gjennom det vi kaller en Regenerativ Sirkulær Verdikjede. Det vi trenger nå er en massiv tilbakeføring av ødelagt natur, og gjenvinning av materialene som har havnet på avveie. Der kommer regenerativitet inn. Skal vi ha vekst i økonomien, må vi klare det gjennom opprydning i alt som har havnet på avveie; om det er tilbakeføring av industriområder, uthenting av CO2 fra atmosfæren, eller opprydding av plast i havet.

Det er dette siste Ope og Vestre ønsker å løse gjennom Ogoori, og prinsippet vi kaller PCS «Plastic Capture and Storage». Plast på avveie er også et sluttprodukt fra oljeproduksjon, og det er mange som deler ansvaret for at den er der. Gjennom PCS skal plasten fanges i naturen og lagres til evig tid i produkter i en lukket sirkulær verdikjede.

Utstillingsvindu til inspirasjon

– Verden er i en omstillingsprosess, og Vestre håper at Ogoori kan bli et utstillingsvindu for hvordan man kan løsrive seg fra korrelasjonen mellom vekst og ressursforbruk. Utviklingen av Ogoori vil være relevant for resten av Vestres virksomhet, og forhåpentligvis gi inspirasjon til andre aktører også, sier Jan Christian Vestre, CEO i Vestre.

Ogoori representerer et fellesskap av strandryddere, avfall-, plast- og ferdigvareindustri og kunder, som i fellesskap tar ansvar der andre ikke har gjort det, og skaper ekte regenerativ økonomi.

Det er opplest og vedtatt i at den eierløse havplasten er verdiløs, da den er nedbrutt av sollys og mekanisk slitasje samt består av en miks av ulike plastmaterialer. I tillegg er det vanskelig og kostbart å rydde den opp og gjenvinne den. Et utfordrende utgangspunkt om det er profitt som er motivasjonen, men det er det ikke, selv om stifterne av Ogoori ser økonomisk verdi i plasten i et marked der et selskaps omdømme er tett knyttet til valg av material i produktene.

Den høye kostnaden løser Ogoori elegant ved å rett og slett la være å selge materialet. Havplasten blir tilgjengelig for industrien gjennom en leiemodell, der plastens lange levetid sikrer en håndterbar pris for kunden.

– Vi har sjekket med forskere vi samarbeider med, og våger å hevde at vi er først i verden med å tilby råvare som en tjeneste, i alle fall råvare som er ryddet opp i naturen, sier arbeidende styreleder i Ogoori, Rune Gaasø.

Ny verdi fra tapte ressurser

Styreleder Jon Daniel Nesje og Daglig Leder Lars Urheim i Ope skal skape vekst gjennom opprydding av plast i naturen Foto: Ope

Vi i Ope og Vestre vet også at denne plasten bærer i seg noe som hverken ny plast, eller resirkulert plast fra husholdninger og industri har, nemlig en sterk historie. Plasten blir løftet ut av naturen bit for bit av frivillige og profesjonelle strandryddere gjennom en enorm felles innsats, slik at den ikke skal forsøple, forurense, bli spist eller brutt ned til mikroplast i fremtiden. Denne historien kan våre kunder være med å muliggjøre, ved å passe på plasten og samtidig få verdien som gode produkt- og tjenesteløsninger innebærer.

Rasmus Hansson, leder i Handelens Miljøfond uttaler:

– Handelens Miljøfond støttet Ope-prosjektet fra “Strand til Styrerom” i 2019. Vi er veldig fornøyd med at prosjektet nå vokser til industrielt nivå for oppsirkulering av havplasten til nye produkt i en sirkulær modell.

Og selv om det sikkert kunne friste å tenke på denne historien som en økonomisk gullgruve for eierne av Ogoori, er ikke det målet. Målet er å skape eksponentiell vekst i oppryddingen, og derfor vil alt overskudd fra Ogoori føres tilbake til mer opprydning, så lenge det er plast igjen i havet. Initiativet til stiftelsen av Ogoori har vokst ut av den nære relasjonen med strandryddemiljøet, der frivillighet og offentlig støtte er bærebjelken i opprydningen.

Vi har ingen ønske om å utnytte frivilligheten og fellesskapet for å tjene penger, men vil gjøre vårt til at det verdifulle arbeidet også skaper et økonomisk resultat som kan tilbakeføres for å sikre at enda mer ryddes opp, Ope sin ambisjon med dette er å vokse med et negativt miljøavtrykk.

Vi skal utvikle materialer og produkter fra eierløs havplast

Gründer og daglig leder i Ope, Lars Urheim, ser frem til å utvikle produkter av plast som er ryddet opp fra havet.

Nå skal møbelprodusentene Ope og Vestre sammen med Sintef forske på og utvikle materialer og produkter av eierløs havplast.

Gjennom prosjektet «Fra strand til styrerom» som er finansiert gjennom Handelens Miljøfond, jobber Ope og Vestre med å etablere en industriell verdikjede for eierløs havplast. Nå har Norges Forskningsråd besluttet å støtte et prosjekt der SINTEF skal forske på materialet fra denne verdikjeden. Bedriftene skal utvikle produkter og tjenester for en sirkulær forretningsmodell, der eierløs havplast er råvaren. Målet er å sikre at plasten som er ryddet langs kysten aldri havner på avveie eller ender opp som forurensing igjen.

-Ope har som overordnet mål å tilbakeføre ødelagt natur gjennom vår kjernevirksomhet. At vi nå får mulighet til å utvikle produkter av avfall som er ryddet bort fra naturen er fantastisk, sier gründer og daglig leder, Lars Urheim.

Kunnskapen som kommer ut av prosjektet skal ikke møbelprodusentene holde for seg selv. -Et viktig poeng for oss er å gjøre materialet og metodikken for et lukket material- og produktkretsløp tilgjengelig for flere. Vi ønsker at flest mulig i produsentleddet og brukere av produktene skal kunne bidra til å fjerne plast fra naturen, og sikre at den ikke havner der igjen, sier Urheim

-I lys av de nylig konkluderte klimaforhandlingene i Madrid er det spesielt én ting som har blitt klinkende klart: næringslivet må ta ansvar der feige politikere ikke tør å ta grep. Det kan virke som en byrde på mange bedrifter, men sannheten er at bak byrdens slør ligger det forretningsmuligheter i stor skala, uttaler Jan Christian Vestre i forbindelse med tildelingen.

Les mer om hvem som har mottatt støtte fra forskningsrådet her

Jakten på testmateriale

EN GRØNNERE FREDAG SAMMEN MED GODE PARTNERE

Black Friday er blitt årets store salgsdag. Ope ønsker å gjøre Black Friday litt grønnere ved å gjøre noe for miljøet den dagen. Vi introduserte det som vi ønsker skal bli en årlig tradisjon og satte av dagen til å rydde avfall som forsøpler havet. Med ønske om at flere av våre venner gjør det samme 🐋 Ti minutter, en time eller en dag med rydding – alt hjelper! Et lite grep for en grønnere planet.

I tillegg er vi på stadig jakt etter testmateriale til forskningsprosjektet vi er i gang med sammen med SINTEF. Sammen med Clean Shores arrangerte vi derfor strandryddedag langs Hafrsfjord.

Vi trenger flere kilo havplast av type PP (Polypropylen) til testing. Denne typen plast finner man ofte i for eksempel ketchupflasker, bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel, elektronikk, bildeler mm.

Takk til alle engasjerte folk som møtte opp! Takk til Sea Sick Fish for rydding og sortering av plasten vi samlet inn. Takk til Clean Shores for et godt samarbeid.

Vi vil arbeide videre med å finne nok testmateriale for oppstart av testing hos SINTEF. Det arbeides samtidig med å finne løsninger for rens og oppmaling av testmaterialet. Deretter går turen til Oslo for å teste om havplast kan bli en ressurs for møbelindustrien.

Kan havplast være en ressurs?

JA, MENER VI. HVORDAN?

Det skal Ope sammen med forskningsinstituttet SINTEF finne et konkret svar på. Med oss på laget har vi møbelprodusentene Vestre og Fjordfiesta og VRI Rogaland.

Lykkes vi, vil du ved å velge løsninger fra Ope, være med å rydde opp i havet.

Det er i dag store problemer knyttet til herreløst plastavfall i marint miljø. Avfall som samles inn, for eksempel gjennom ryddeaksjoner, går til forbrenning, da det ikke er et marked for denne typen avfall. Den nye panteordningen for fritidsbåter har gjort at oppmalt glassfiber/forsterket herdeplast er tilgjengelig som råvare, men det mangler bruksområder for dette avfallet, som ellers må deponeres.

FORBRUKERNE VIL HA BÆREKRAFTIGE ALTERNATIV      

Ope har som visjon å bli best i verden på bærekraftige løsninger.

Vi er derfor i gang med et forskningsprosjekt for å se hvordan vi kan innføre returmateriale i våre produkter, som allerede er designet for gjenbruk og sirkulær økonomi. Et suksessfullt prosjekt vil sette oss i førersetet innen bærekraftig møbelproduksjon og forsterke Opes posisjon som et bærekraftig alternativ i møbelbransjen.  

Forprosjektet skal skape erfaringer og kunnskap rundt havplast fra innsamling til ferdig produkt. Vi skal forske på materialer der innsamlet, marin plast inngår som bindemiddel i et nytt komposittmateriale av returavfall. Prosjektet inkluderer sortering og analyse av innsamlet avfall, forskning på materialkombinasjoner fra marint avfall og resirkulert fiber, produksjon av testkomponenter, evaluering av materialers tekniske egenskaper, avgassing og bruksegenskaper.

Hovedmålet for forprosjektet er å identifisere et nytt komposittmateriale basert på returfiber og termoplast fra returordninger med tekniske egenskaper lik eller bedre enn MDF.  

Resultatet av prosjektet vil gi kunnskap og erfaring rundt materialer og produksjonsprosesser, som også kan brukes av andre designere og produsenter.  

Møbelprodusentene Fjordfiesta AS og Vestre AS skal også delta i prosjektet, da spesielt med materialkunnskap og kravspesifikasjoner for materialer som skal utvikles og kvalifiseres for bruk i møbler.

Fokuset på sirkulær økonomi og bærekraft er sentralt i vår virksomhet – gjennom design, strategi og verdier hos både selskapet og de ansatte.

Vi gleder oss over å være skikkelig i gang med prosjektet, og med det ta et viktig steg for å også kunne levere et resirkulert materiale i møbelplatene våre.

Vi er takknemlige over all støtte fra følgere, kunder og samarbeidspartnere. Sammen nærmer vi oss nå en stor milepæl.

Følg oss i sosiale medier for å være med på reisen videre!

Tanker og mål om bærekraft

Utfordringen med miljøvennlige produkter

I mange produkter med miljøprofil er det lagt stor vekt på at materialene skal ha bærekraftige egenskaper, mens produktet i seg selv følger tradisjonelle transport- og bruksmønster. Bærekraftige materialer er i seg selv et positivt tilskudd, men dersom forbruk av produktet genererer samme transportbehov og avfallshåndtering som produktene det skal erstatte, er vi likevel lang fra å komme i mål.

Dette gjelder også for Ope. Vi har ikke enda kommet i mål med våre miljøambisjoner for produktet, og har fortsatt langt å gå. Men der hvor lageret med nedbrytbart engangsbestikk alltid må etterfylles og elbiler etterlater seg mikroplast fra dekkene i samme grad som andre biler, har Ope mulighet til å nå lenger.

Vi har gått til kjernen i problematikken om hvorfor møbler – og særlig platemøbler – ender opp på gjenbruksstasjonen, og har sett to tydelige drivere for dette. Det handler om det vi kaller ”bruksvindu” og det handler om kvalitet. Kvalitet dreier seg her både om produktets fysiske egnethet for bruken det er tiltenkt, og det handler om hvilke estetiske egenskaper produktet besitter. Bruksvindu er tiden hvor et produkt fyller et behov og er i regelmessig bruk.  For møbler varierer dette fra noen måneder til flere generasjoner.

Teknologisk utvikling skaper muligheter og utfordringer

Platemøbler har tradisjonelt vært forseggjorte og sentrale bruksgjenstander i hjem og arbeidsplass, der bruksvinduet har vært stort og kvaliteten høy i begge tolkninger av ordet. Imidlertid har det skjedd skifter i industri, husholdninger og på arbeidsplassen som i stor grad har påvirket hvordan platemøbler skårer på kvalitet og bruksvindu.

Industriell produksjon tok over for håndverksproduksjon i møbelbransjen fra midten av forrige århundre. Nye materialer som sponplater og MDF tok over for heltre; laminering, maling og foliering for tradisjonell overflatebehandling. Rimelige materialer og rimelig produksjon ga mer kostnadseffektive produkter som kom sluttkunden til gode. Rammene for en effektiv produksjon satte strenge krav til designet og styrte estetikken i retning av skarpe kanter, kantlister i plast, synlige skruer osv.

Utvikling og skfitende trender i interiør, organisering av arbeid og boformer fører til stadige avbrudd i bruksvinduet. Selv møbler som både fysisk og estetisk er i utmerket stand ender i konteineren fordi formålet det er skapt for ikke lenger eksisterer. Hvor er alle telefonbordene, kommodene og de store skrivebordene med skuffer og skap i dag?

Opes løsning

Ope ble utviklet for å møte denne utfordrende virkeligheten, der en det ene året ikke kan vite hvilke behov neste år bringer. Samtidig som denne virkeligheten danner grunnlag for stadig nye designoppdrag og nye produkter i markedet, som er hyggelig for oss designere, er den også sentral i en utvikling med et stadig økende forbruk og avhending av alle typer varer.

Løsningen er etter vårt syn ikke mer av det som har skapt miljøutfordringene vi lever med i dag, men å tilrettelegge for reparasjon og gjenbruk paret med fleksibiliet og modularitet.

Ope møter utfordringene ved å ta et steg tilbake fra trenden med stadig mer spesialiserte produkt for stadig flere formål. Ope er ikke et spesifikt møbel eller engang en type møbel. Vi kaller det ofte et hyllesystem for enkelthets skyld, men sannheten er at Ope er et modulsystem til bygging av møbler og interiør. Gjennom fem år med utvikling har vi konsentrert oss om å redusere antall komponenter til et minimum, for å gi brukerne av systemet størst mulig frihet til å skape møblene de til enhver tid har behov for.

Med bare fire grunnkomponenter – to plater og to koblinger – kan alle bygge sin Ope-løsning kontinuerlig i tre dimensjoner. For å sikre at gjenbruk faktisk skjer når behov endrer seg, har vi utviklet en kobling som tillater gjentatte ombygginger, og sørget for at montering kan skje helt uten verktøy.

Selv om MDF-plater ofte lages av restprodukt fra annen treproduksjon, og plasten vi bruker er gjenvinnbar og effektivt utnyttet, plasserer ikke materialene vi bruker i dag oss i tetskiktet av bærekraftige produkter.  Kjernen i Ope gjør likevel at vi stolt kan se oss selv som fanebærere for den sirkulære økonomien. Ope trenger ikke fraktes lenger enn til neste rom for å gjenbrukes, og de samme delene kan gjennom livets faser være stellebord, lekemøbel, bokhylle, TV-benk, romdeler, gangmøbel, kleshyller på hybelen før de igjen settes sammen til et stellebord.

Fordi alt er modulært, vil skadde eller ødelagte deler lett kunne vendes bort eller byttes ut ved behov. Målet vårt er at Ope skal være et generasjonsmøbel som alltid blir med videre på vei til nye formål, og kun ender på gjenbruksstasjonen som utslitte og oppbrukte komponenter en gang i en fjern fremtid.

Mål som viser vei

Vi har satt oss som mål å bli best i verden på bærekraftige løsninger for møbler.

Det er et stort og nesten umulig mål å oppnå, fordi det er så mange andre flinke aktører der ute. Vi prøver likevel, fordi det er så viktig, og et mål som vi brenner for å strekke oss mot!

Noen sentrale mål for videre utvikling av Ope:

  • 95 % av materialene vi bruker skal komme fra avfallsstrømmer og gjenvunnet materiale
  • Produksjon skal flyttes nær kunden og foregå med lokale materialer for å redusere transport
  • Ingen fungerende komponenter skal ut av sirkulasjon, blant annet ved bruk av Ope panteordning
  • 100 % av ødelagte komponenter og avfall fra produksjonen skal gjenvinnes til nye produkter

Spør oss gjerne om hvordan vi arbeider for å nå disse målene, vi trenger å utfordres og deler gjerne erfaringer.

Sirkulær økonomi endrer måten designere jobber på

Ope nevnes stadig oftere som et av selskapene som er lengst fremme med bærekraftige løsninger i møbelbransjen. Samarbeidsrådet for møbel- og interiørdesign (SMI) har lansert et inspirasjonshefte hvor de trekker frem Ope blant andre spennende bedrifter og fagfolk. Her er vi i godt selskap med blant andre Vestre Møbler og Flokk i utgaven om designdrevet bærekraft.

Møbel- og interiørbransjen vil møte krav til sirkulær økonomi både fra forbrukere og myndigheter fremover. Både designere og produsenter i bransjen må belage seg på å gjøre store endringer når det stilles strengere krav til til miljø og samfunnsansvar både i Norge og i utlandet, skriver DOGA.

Helt siden starten har bærekraftig møbeldesign vært driveren for de to gründerne i Ope, og vi har et hårete mål for fremtiden: ”Å bli best i verden på bærekraftige løsninger for møbler”. Veien dit handler om kontinuerlig produktutvikling hvor vi ser på materialvalg, distribusjon, transport og gjenbruk.

Vi utforsker alle muligheter for å redusere vårt fotavtrykk og blir trukket frem av SMI i denne utgaven på grunn av at vi har pant på møblene våre. Vi har flere prosjekter gående rundt sirkulær økonomi og lover å dele mer i tiden som kommer. Følg med!

Last ned og les heftet fra SMI her

Les om våre tanker om mål og bærekraft her

Hvordan design blir til – for spesielt interesserte

Bakgrunn/historie

På en hyttetur i 2007, høyt over Lysefjorden i Rogaland, startet bearbeidingen av idéen om å lage platemøbler der platene ikke møttes, og de ulike flatene på møbelet nærmest svevde. Denne tanken har både gitt navn til Ope, med de karakteristiske åpningene mellom platene, og vært definerende for det estetiske uttrykket. Lyset slipper inn gjennom alle åpningene, og de svevende flatene gir produktet et lett og åpent uttrykk. Avrundede hjørner på platene skiller Ope estetisk fra andre tilsvarende modulsystemer, og tilfører en mykhet som harmonerer godt med et helhetlig interiør der overpolstrede møbler og organiske former inngår.

Prosess/konsept

En gryende finanskrise inspirerte oss rundt 2008 til å formulere en helhetlig teori om hvordan møbelbransjen og samfunnet ville utvikle seg i tiårene etter. Forventninger om digitalisering av fysiske varer, individuell tilpasning av produkter, distribuert produksjon, ehandel og bærekraft er viktige moment i utviklingen av Ope.

Ope er møbelsystem, merkevare, møbelprodusent og bærekraftig forretningskonsept, alt i konstant utvikling. Designmetodikk har vært vesentlig i alle aspekt av prosjektet, og det er vanskelig å snakke om en side uten å snakke om de andre.

Det grunnlegende systemet består av plater og koblinger, og den største utfordringen har vært å redusere antallet basiskomponenter til et minimum, for å sikre størst mulig frihet til å gjenbruke komponenter i nye løsninger.

Det oppsto et behov for å kommunisere det modulære systemet, som i utgangspunktet ikke har noen begrensninger, til privatmarkedet på en lettfattelig måte. Løsningen var å lage en pakkeløsning av en størrelse der et hensiktsmessig antall plater og koblinger får plass inne i et skap. Produktet kaller vi Ope Select – pakkene kan kjøpes hos våre forhandlere.

Med Ope Select-konseptet etablert, falt mange andre brikker i designet av systemet på plass. Aller viktigst var standardformatet på platene, som ble satt til en senterbredde på 36cm, etter en prosess der mange ulike hensyn måtte tas.

– Standard råvaretilgang
– Stort nok antall rom og alternative oppsett i pakken
– Fysiske begrensninger i koblingene til Ope
– Funksjonelle hensyn
– Estetiske hensyn
– Distribusjonsløsning
– Markedshensyn
– Fysiologiske hensyn

I prosessen så vi at kun små avvik fra det endelige 36cm-formatet ville gi store utslag på en eller flere av forutsetningene. En økning på 1 cm ville vippe vekten over grensen for kostnadseffektiv distribusjon, og øke totalprisen på produktet. En like stor reduksjon ville bety at det ikke ble plass til platene i pakkeløsningen og antall anvendelsesområder for systemet ville bli redusert.

Mens det originale designet med svevende plater og tredimensjonal struktur har vært med gjennom hele prosessen, startet den teknologiske delen av prosjektet i 2011, med finansiering gjennom Innovasjon Norge og privat kapital.

I samarbeid med underleverandører i Norge, Sverige, Litauen og Belgia har komponenter med tekniske og taktile egenskaper blitt tatt frem og underlagt helheten i konseptet. Fremfor å lage tradisjonelle skrukoblinger med han/hun, har vi utviklet og patentert en homogen teknologi for låsing av møbelkomponenter. Den patenterte koblingen gjør det mulig å bygge kontinuerlige tredimensjonale strukturer fra kun fire standard komponenter, uten bruk av verktøy.

Bærekraft og sirkulær økonomi

Bærekraft har stått sentralt i utviklingen av Ope, og vi har valgt å gå dypere inn i problematikken enn kun valg av materialer og klimautslipp. Ved å designe for gjenbruk uten å måtte gå via transport og materialgjenvinning, kan en oppnå lav miljøbelastning og minimal avfallsproduksjon i et livsløpsperspektiv. Gjenbruk skal i tråd med Ellen MacArthur Foundationsin modell for sirkulær økonomi ideelt foregå uten tilført energi, bearbeiding eller avfall. For Ope sin del skjer det ved at møbler endrer form og funksjon på stedet i tråd med brukerens endrede behov gjennom livsløpet. Hensikten er å redusere transportbehov, utskifting og avfall fra møbler også etter at de tas i bruk.

Ope monteres alltid hos sluttkunden, noe som gjør at miljøfordelene med transporteffektiv pakking av produktet følger verdikjeden helt fra produksjon til leveranse.

For å sikre at ingen fungerende komponenter tas ut av sirkulasjon er det innført pant på alle standard komponenter. Skadde komponenter kan tas inn og repareres, delkomponenter gjenbrukes. Panteordningen åpner også opp for oppsirkulering av plater der print, trykk eller annen bearbeiding kan tilføre ny verdi til returnerte komponenter.

Universell utforming og brukertilpasning

Med Ope ønsket vi også å flytte grenser ved å legge til rette for brukertilpasning av produktet for å øke bruksverdien over tid. Gjennom gjenbruk og redefinering av produktets funkjson får møbler nytt liv uten tap av ressureser hver gang brukerens behov endrer seg. Syklisk gjenbruk av Ope-komponentene skal være en realistisk mulighet, og alle skal kunne lære å montere og demontere Ope. Produktet monteres uten verktøy, med svært få ulike komponenter å forholde seg til.

Muligheter i Ope

Systemet egner seg svært godt til romdelergangmøbelvegghylle, skjenk, møbel til LP-samlingen (sjekk også ut vår geniale LP-holder) eller ganske enkelt bokhylle. Disse forslagene kan selvsagt redesignes for å passe i ditt hjem. I tillegg finnes en rekke bruksområder hjemme og på arbeidsplassen som ikke er tatt i bruk enda – det er fantasien som setter grensene. En modulhøyde med pute gir god sittekomfort, to moduler tilsvarer bordhøyde, mens tre moduler passer til ståbord/disk.

Utfordre oss gjerne! Noe av det hyggeligste vi vet er når kunder tar kontakt for å få tegnet sin egen løsning på en “umulig” utfordring.